| Verdens miljøbelastningen er så stor at FNs ambisjoner om å bekjempe fattigdom og sikre anstendige livsvilkår er i fare, heter det i en rapport offentliggjort i mars 2005. Millennium Ecosystem Assessment Synthesis Report viser at tilstanden i 15 av 24 økosystemer er så dårlig at konsekvensene kan bli svært alvorlige i løpet av de neste 50 årene.
Rapporten er laget av noen av verdens ledende miljøforskere. De har vurdert miljøtilstanden i 24 ulike økosystemer de fire siste årene, den mest omfattende miljøvurderingen i sitt slag noensinne.
Rapporten konkluderer med at fremskritt i kampen mot fattigdom, sykdomsbekjempelse og helsetiltak og miljøbeskyttelse spises opp av en forverring i økosystemene.
Det blir rett og slett vanskeligere å skaffe fersk-vann, få gode sanitære forhold, bedre boliger og redusert dødelighet ved sykdomsutbrudd når økosystemene er truet.
Norge er ett av landene som har investert mye prestisje i arbeidet med å innfri FNs tusensårsmål, vedtatt på miljø- og utviklingstoppmøtet i Johannesburg i 2002.
Dette er økosystemenes IPCC-rapport. Det gir en enorm faglig tyngde at så mange forskere står bak konklusjonene, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge. Han viser til rapportene fra FNs klimapanel (IPCC), som med en nesten samstemt vitenskapelig klimaforskermiljø bak seg, har dokumentert faren for menneskeskapte klimaendringer.
Rapporten feier all tvil til side om sammenhengen mellom politiske og økonomiske beslutninger og kvaliteten på Jordens økosystemer. Konsekvensen må bli at den økologiske tilstanden for kloden må bli et like viktig styringsverktøy som den økonomiske tilstanden, sier Hansson.
Hans resonnement støttes av lederen for FNs miljøprogram, UNEP, Klaus Töpfer. Han mener rapporten dokumenterer hvor økonomisk avgjørende det er at øko-systemene fungerer. Å redusere og ødelegge systemene, er jevngodt med økonomisk selvmord, sier Töpfer.
FN-bekymring.
FNs generalsekretær er blant dem som slår alarm på bakgrunn av rapporten. Han mener den viser hvordan menneskelig aktivitet fører til miljø-ødeleggelser i stor skala over hele verden, og hvordan biologisk mangfold, grunnlaget for livet på Jorden, reduseres i et alarmerende tempo.
Ifølge rapporten er det verdens fattigste som vil bli hardest rammet av at ulike økosystemer er i ferd med å bryte sammen. Det skjer fordi tilgangen på for eksempel ferskvann, fisk, matjord og brensel blir dramatisk redusert.
Styringsgruppen for arbeidet, som ledes av dr. Robert Watson, vitenskapelig sjef i Verdensbanken og tidligere leder for FNs klimapanel, sier det må bli dramatiske endringer i måten vi behandler naturen på. Endringene må komme på alle nivåer hvor det fattes politiske eller forretningsmessige beslutninger.
Varselsignalene kan alle se. Fremtiden ligger nå i våre hender, heter det i en uttalelse fra styrings-gruppen.
Arbeidet med rapporten har skjedd i regi av ulike FN-organer, Verdensbanken, Global Environment Facility og ulike forskningsmiljøer og forsknings-organisasjoner.
Miljøbistand.
Hansson mener rapporten må få konsekvenser for Norge. Vårt innenlandske ressursforbruk, blant annet energi, må ned fordi det bidrar til miljøpress på kloden som rammer mennesker andre og mer utsatte steder. Skulle hele verden forbrukt like mye som en nordmann, hadde vi trengt tre og en halv klode, sier han.
Det må også bli en udiskutabel målsetning for norsk bistand at den skal bidra til å bevare og forbedre natur- og miljøtilstanden, sier Hansson.
AGNAR KAARBØ - Aftenposten
|
